Norsk Innvandrerforum

Norwegian immigrants' Forum
Postboks 32 Romsås, 0907 OSLO
Tlf: +47 - 90 67 93 08
athar.ali.fkl@c2i.net
Org. nr.: 992 694 432 - Kontonr.: 0540 0836770

   
Barnevernets utfordringer i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn.

En økende andel av barn og foreldre med minoritetsbakgrunn kommer i kontakt med barnevernet. I Oslo har ca. 40 % av barn/ungdom under barnevernets tiltak minoritetsbakgrunn. For 10 år siden var dette tallet på under 30 prosent. I tillegg er det en betydelig antall tospråklige barn under barnevernets omsorg.

Barnevernsloven gjelder selvsagt for alle som bor i Norge. Barnevernet må jobbe utfra barnas interesser og rettigheter som er hjemlet i loven. I tillegg er det svært viktig at barnevernet og hjelpeapparatet forøvrig har tilstrekkelig kompetanse om minoritetsspråklige barn, bl.a. deres oppvekstvilkår, spesielle behov, kulturelle forskjeller og preferanser. Det har betydning for barnevernets vurderinger og tiltak, ikke minst ved en evt. omsorgsovertakelse.
Det er vanskelig å komme med for bastante påstander om minoritetsspråklige barn som en gruppe. Jeg ser likevel en del fellestrekk ved minoritetsfamilier. Det er for eksempel sterkere familiebånd, familielojalitet og familien/ slektninger spiller en større rolle enn andre typer familier. Psykolog Vigdis Bunkholdt mener at det er større omkostninger for barn med sterke familiebånd å bli flyttet fra sin familie og eller miste kontakt med dem. Det er også min erfaring når det gjelder med barn/ungdom med minoritetsbakgrunn.
En annen forskjell er at barneoppdragelsen generelt er mer kollektivorientert med større vekt på respekt, fellesskap etc. Videre er det forskjeller i samspillmønstre, vektlegging av kroppskontakt, språk (morsmål kompetanse) osv.

Psykologer og andre har tradisjonelt sett omsorg og samspill i forhold til foreldrenes og barnets historie og individuell problematikk. Så lenge vi opererer innenfor en homogen kultur kan dette holde, men i et flerkulturell samfunn er det også viktig å se omsorg og samspill som en del av kulturelle mønstre. Dersom barnevernet kun vurderer barnets omsorgssituasjon og hjelpetiltak utfra vestlig og middelklassens standarder er jeg redd for at mye kan misforståes og mistolkes. Det gjelder ikke bare minoritetsfamilier, men også mange familier med norsk og arbeiderklasse bakgrunn.

Mye av teori som legges til grunn for barnevernsarbeid er basert på den vestlige verdens verdimål og i liten grad tar hensyn til forskjeller i kulturelle verdier. All forskning fra andre land viser at det knytter seg spesielle problemer til disse saker. Det er derfor etter min mening behov for å utvikle nye forståelsesmåter og tiltak som er tilpasset barn og familier med minoritetsbakgrunn. Den engelske barnevernslovgivning som legger de samme mål til grunn for barnevernsarbeid har i tillegg bestemmelser om at en også skal vektlegge kulturelle og etniske faktorer.

Jeg har i 17 år sett barnevernsarbeid med minoritetsfamilier i ulike sammenhenger. I noen saker har barnevernet vært en hjelp for barn og eller deres familier. Det er mange tiltak som virker positivt. Generelt opplever jeg at barnevernets kompetanse og arbeid på dette område er mangelfullt og noe tilfeldig. Jeg kjenner til saker hvor barnevernet enten gjør for lite eller overreagerer. Noe av dette har med barnevernets ressurser å gjøre. Jeg tror at ulik vektlegging av kulturen påvirker også barnevernets vurderinger og konklusjoner. På 80 tallet la man stor vekt på det kulturelle aspektet. Noen vil si at barnevernet den gang gikk for langt og godtok ting utfra det kulturelle. I de siste årene er barnas kulturelle tilhørighet og hva det kan bety for barnevernets vurderinger og tiltak så si ikke et tema. Målestokken ofte er en norsk idealfamilie og en vurderer omsorgen utfra normalitetsbegrepet som er forankret i det norske samfunnet. Dersom det er større avvik fra dette vekker mistanke om omsorgssvikt.

Det er nettopp på grunn av kulturelle/ språklige barrierer og forskjeller barnevernet ofte sliter med både å vurdere omsorgssituasjonen og sette i verk hensiktsmessige hjelpetiltak overfor barn med minoritetsbakgrunn. Det finnes derfor mange eksempler på at barnevernets tiltak ikke virker. Videre at omsorgssituasjonen i noen tilfeller blir betydelig verre etter at barnevernet overtar omsorgen.

Barnevernet kan ha en rimelig grunn til å gripe inn, men hvilke tiltak som man klarer å finne blir noen ganger påvirket av helt andre faktorer enn det som antas å være barnas beste. Det er for eksempel få fosterhjem og beredskapshjem som har minoritetsbakgrunn. I følge byrådets tall har barne og familieetaten ingen beredskapshjem for barn med minoritesbakgrunnn. For ungdom er det kun 2 beredskapshjem med delvis innvandrerbakgrunn. Det innebærer at når barnevernet overtar omsorgen for barn med minoritetsbakgrunn er det stort sett tradisjonelle barne og ungdomshjem de blir plassert i. Disse er etablert for etniske norske barn med norsk kultur og det er ikke utviklet noe kompetanse for å ivareta de særskilte behov hos barn som tilhører andre språklige og kulturelle grupper. Fra faglig hold blir det anbefalt at fosterhjem/beredskapshjem/ungdomshjem bør gjenspeile barns kulturelle og språklige bakgrunn. Det blir i liten grad fulgt opp.

Jeg vil dele noen tanker og ideer som etter min mening kan bidra til å styrke barnevernets kompetanse og arbeid på dette området:
1) Det er etter min mening av stor betydning å gjøre barnevernet mere forståelig for minoritetsfamilier. De fleste innvandrere kommer fra land hvor det ikke finnes noe som tilsvarer barnevernet. Det at noen griper inn i familien, barneoppdragelsen og evt. kan overta omsorgen for barnet er et totalt ukjent fenomen for mange. Barnevernlovens og informasjon om barnevernsarbeid bør gjøres kjent og tilgjengelig på minoritetsspråk.

2) Det bør settes i verk tiltak for å styrke flerkulturell kompetanse i barnevernet. Ekspertise fra bla. flerkulturelle fagmiljøer og organisasjoner kan trekkes inn i dette arbeid. Blant annet bør man rekruttere flere ansatte i barnevern med variert etnisk og kulturell bakgrunn.

3) Det bør legges større vekt på tiltak i familien som for eksempel mekling, støttekontakter, veiledning etc. Ved omsorgsovertakelse bør man innhente sakkyndig uttalelse fra fagfolk med flerkulturell kompetanse og erfaring. Som hovedregel bør beredskapshjem, fosterhjem og ungdomshjem gjenspeile barnet kulturelle og språklige bakgrunn.

4) Det kulturelle aspektet bør i større grad brukes som et hjelpemiddel til å forstå andre idealer, måter å tenke på og finne løsninger. Alt kan ikke godtas utfra det kulturelle, men på annen side er kultur mer enn mat og klær. Det har med verdier, holdninger, kommunikasjon ikke minst med barneoppdragelse å gjøre.
Noen ganger kan foreldre og barn ha ulike interesser og behov, men i de fleste sakene er samarbeid med foreldrene helt avgjørende. Min erfaring er at barnevernet kommer ofte i konflikt med foreldre med minoritetsbakgrunn noe som gjør det enda vanskeligere å hjelpe barn. Det er vanskelig å få et samarbeid uten å få til en dialog med foreldrene. Her kan foreldrenes kompetanse på kultur brukes på en positiv måte.

5) Barn med minoritetsbakgrunn generelt sett sliter med mange slags problemer, for eksempel vanskelig skolestart pga. dårlige norsk kunnskaper og få mestringsarenaer, ekskludering i samfunnet osv. Selvsagt påvirker også foreldrenes sosioøkonomiske situasjon inn på barna omsorgssituasjon og oppvekstvilkår.

6) Barn med minoritetsbakgrunn annen generasjon mister sin morsmåls kompetanse pga. foreldre med lav skolering eller analfabeter. Dette problematikken dukker opp ungene som ikke får den nødvendig morsmål undervisningen i skolen. Foreldre og barn stadig skiller fra hverandre pga. språk og nye kulturell miljø og innflytelse i kjerne familien fra stor samfunnet rundt. Å satse på morsmål trening er en meget viktig forebyggende tiltak for unger og foreldrene sine.

Det er blant annet behov for tiltak i forhold til barnehage, skole og fritid. Det er også behov for forebyggende tiltak i forhold til arbeid, bolig etc slik at barna får gode nok oppvekstvilkår. Mange ganger kan det å skaffe en barnehageplass, gi leksehjelp, hjelpe foreldrenes med å få seg en trygg bolig og jobb være et langt bedre alternativ enn å flytte barnet fra familien.

Sist oppdatert: November 17, 2009 9:57

 VENNLIGST SEND KOMMENTARER OM DETTE WEB-STEDET TIL ulker@tyrkisk.com.
ALL FORM FOR TILBAKEMELDING MOTTAS MED TAKK!