|
|
| 12/06/2010 |
Norsk Innvandrerforum |
Vårt land |
120610 |
| Homoeventyr i barnehagene |
| Ragnar Kværness (Ap) kommer med sterke påstander om meg etter mitt intervju i Vårt Land 20. mai. Han påstår at jeg skyver etniske og religiøse minoriteter foran meg i kampen mot homoaksept. Han går enda lenger og påstår at jeg snakker om integrering og jobber for det motsatte. Videre at det alltid har vært mitt varemerke å fremme forstokkede verdier!
Kværners har dessverre en tendens til å mistolke meg. Han bør kanskje prøve å lytte til hva jeg egentlig sier. La meg gjenta det enda engang: 1) Jeg mener barn og unge bør få informasjon og kunnskap om homofili. Jeg har aldri sagt noe annet, men at tidspunktet og hvordan det skal gjøres bør diskuteres bla. med foreldre. 2) Jeg mener at det er viktig at barn og unge skal få hjelp til å utvikle riktige holdinger. Blant annet at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av legning eller andre forhold. Det er en viktig del av barns opplæring.
Det jeg har påpekt er at barn i barnehagene kommer fra forskjelllige miljøer og har svært ulik bakgrunn. Ved å ta opp homofili som et tema vil en del foreldre, bl.a. med minoritetsbakgurnn reagere på det. Muslimske foreldre kan som en reaksjon på det gi informasjon mot homofili da det er forbudt i Islam. For 4-5 åringer kan det være vanskelig å forholde seg til motstridende informasjon om samme teama. En slik informasjon vil være lettere å håndtere for eldre barn. Det kan også føre til at noen foreldre ikke vil sende barn i barnehagene. Dette vil være svært uheldig.
Jeg mener at det er svært viktig at foreldre tas med på råd og har en mulighet til å si nei dersom en slik informasjon skal gis i barnehagene. Det er enda viktig siden vi lever i et flerkulturelt og fler religiøst samfunn. Dette kaller Ragner Kværners forstokkede verdier! Jeg synes Kværners bør innse at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Jeg oppfatter et flerkulturelt samfunn som bygger på gjensidig respekt og likestilling som en berikelse og utvidelse av demokratiet. Det betyr bl.a. å ta hensyn til kulturelle og religiøse minoriteter på ulike nivåer i samfunnet og gi dem innflytelse.
|
| http://www.norskinnvandrerforum.no/dok/.......asp |
| 12/06/2010 |
Norsk Innvandrerforum |
VG |
120610 |
| Barneombudet bør samarbeide med innvandrermiljøer. |
| Barneombud Reidar Hjermann kommer ofte med utspill som er ment å ha fokus på barns rettigheter. Blant annet gjelder det barn med minoritetsbakgrunn. Det er i utgangspunktet positivt. Samtidig er en del av hans uttalelser svært kategoriske og kan virke stigmatiserende. Han har bl.a. uttalt at barn med minoirtetsbakgrunn ofte er utsatt for vold fra sine foreldre (aftenposten 121008). Det er noe han stadig gjentar. Det er en uttalelse som stempler alle foreldre med minoritetsbakgrunn noe selvsagt ikke er riktig. Barneombudet burde kanskje si noe om hvordan man kan forebygge det dersom det er et stort problem. Mange minoritetsforeldre trenger hjelp i forhold til å være foreldre i et annet land. Det er mange faktor som er med på å påvirke deres omsorgsevner og foreldrefunskjoner. Bant annet traumatiske erfaringer, ekskludering, marginalisering og diskriminering i Norge.
I aftenposten 030310 uttaler Hjermann at foreldre påtvinger barn religiøs praksis noe han tenker ikke bør aksepteres. Han bør presisere hva som er galt i det? At barn lærer foreldrenes tro og språk er noe som nesten alltid skjer og ofte er en berikelse. Dersom det er tvang inn bilde er det noe helt annet. Er det slik at barneombudet her snakker utfra eget syn på religioner og deres praksis? Dersom noen tvinges til å bruke hijab er det selvsagt feil. Derimot hvis noen ønsker å bruke hijab fordi det er en del av deres identitet så bør de ha lov til det. Jeg tror mange unge kvier seg å bruke hijab fordi de redde for reaksjoner fra flertallet i det norske samfunn. Bør ikke barneombudet støtte disse ungenes rett til å bruke hijab?
Vi vil på ny oppfordre barneombudet til ta orde for at barn og unge med minoritetsbakgrunn som hovedregel plasseres i fosterhjem som gjenspleier deres kultur og språk bakgrunn slik også barnevernslovens paragraf 4-15 forutsetter. Det har stor betydning for bl.a. barns trygghet og identitet. Dessverre blir mange barn med minoritetsbakgrunn plassert i etniske norske fosterhjem hvor de mister morsmål, sin kulturelle og religiøse identitet. Det er en utvikling som burde bekymre barneombudet. Vi lurer på hvilke reaksjoner vil det ha skapt dersom et etnisk norsk barn ble plassseret for eksempel i et somalisk fosterhjem hvor barnet ikke kunne snakke norsk, spise norsk mat, feire jul og påske?
Barnevernet har en lovpålagt oppgave i henhold til paragraf 3-1 til å drive forebyggende arbeid. Det vil ha stor betydning for barns oppvekstvilkår. Ikke minst gjelder barn med minoritetsbakgrunn. Dessverre blir det i liten grad gjort. Det er noe som også bør bekymre barneombudet. Istedenfor å komme med generelle og negative uttalelser om innvandrermiljør bør barneombudet ta initiativ til et samarbeid med disse miljøene og deres organisasjoner.
|
| http://www.norskinnvandrerforum.no/dok/.......asp |
| 11/02/2010 |
Norsk Innvandrerforum |
div |
110210 |
| Hvorfor skal muslimer bevisst krenkes ? |
| Vi har stor respekt for ytringsfriheten, men trykking av profetens karikaturer bl.a. i Dagbladet er en planlagt handling som er ment å provosere muslimer i Norge. Hvorfor skal noen bevisst krenkes og provoseres i ytringsfrihetens navn? Hvor lenge skal muslimer som er en del av Norges befolkning tråkes på?
Gjensidig respekt er en forutsetning for å utvikle et flerkulturelt samfunn. Slike provokasjoner er et tilbakeslag for det flerkulturelle Norge. Og det kan føre til motsetninger og andre uheldige konsekvenser. Det er derfor viktig at ansvarlige myndigheter setter en stopper for det. Det er selvsagt lov å kritisere også religioner og deres praksis. Det er stor forskjell på å kritisere og krenke sier Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum.
|
| http://www.norskinnvandrerforum.no/dok/.......asp |
| 28/01/2010 |
Athar Ali |
Dagsavisen |
280110 |
| Moralpoliti på Grønland ? |
| Det har i det siste vært mye debatt om moralpoliti på Grønland. Vi mener at alle skal kle seg og leve et liv de selv ønsker. Dersom noen har blitt trakassert eller dårlig behandlet pga klesdrakt eller andre ting er det noe som ikke skal skje. Et enkelt tilfelle av et slik karakter er et for mye. Samtidig er vi i tvil om det finnes en organisert moralpoliti på Grønland som kontrollerer enkelt personer. Det er mange med ulik bakgrunn og væremåte som beveger seg på Grønland hverdag uten at de opplever noen form for kontroll.
Aftenposten og media generelt bør være mer interessert i også andre former for kontroll som personer med minoritetsbakgrunn stadig opplever. Ambreen Pervez har i aftenposten fortalt om hva slags verbale angrep hun blir utsatt for fordi hun ikke er ”vestlig” kledd. Hun er ikke alene om det. Mange med minoritetsbakgrunn får reaksjoner fra det norske samfunn dersom de viser annerledeshet eller sin opprinnelseskultur. Det er dessverre sjelden et tema i media. En konsekvens av dette er at mange unge skjuler eller kvier seg for å vise sin opprinnelseskultur og språk. De utvikler en form for etnisk selvhat og eller får problemer med å ha en flerkulturell identitet. Enkelte med minoritetsbakgrunn bør i større grad akseptere at unge som vokser opp i Norge får nye holdninger og verdier. Og de kler seg på andre måter enn det man gjorde på landbygda i deres hjemland. Samtidig må det norske samfunn akseptere at det er mange måter å være norsk på. Og Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det går an å være en tildekket muslimisk kvinne og samtidig en integrert del av det norske samfunn. Det er ofte andre som synes det er mer problematisk enn den enkelte selv.
Denne debatten startet med en overskrift i aftenposten ”Grønland er mer muslimisk enn Marokko“. Det ble fremstilt og oppfattet som negativ eller et problem. Vi har også tidligere sett at det blir reagert på at enkelte bydeler og skoler har en stor andel personer eller elever med minoiretsbakgrunn. Vi synes det er naturlig at muslimer setter preg på Grønland i form av moskeer, kafeer, butikker etc. Det er hovedskalig positivt. Moskeer og kafeer betyr også mye sosialstøtte til enkelt personer. Uten det hadde mange levd et mer isolert liv i Norge.
Politikere som Jan Bøler og andre bør i større grad være mer bekymret for sosioøkonomiske forhold som arbeidsledighet, rusprolbemer etc. som rammer bla. bydel Gamle Oslo. At noen bydeler i Oslo blir mer muslimiske på samme måte som andre bydeler er mer etniske norske er neppe et problem.
|
| http://www.norskinnvandrerforum.no/dok/.......asp |
|
|
|
|
|
|
